Kostbar ENØK

FEATURE Denne vinteren burde styret i Haugeåsen borettslag juble over sin investering i bergvarme. Slik skulle det ikke bli.

Når olje skal byttes med bergvarme, er målet å spare miljø og strømutgifter. Å sikte på det grønne koster derimot dyrt i et tilårskomment borettslag.

Fossil fyringsolje ble forbudt første januar 2020, noe som sendte styrerommene i landets borettslag rett i tenkeboksen. Noe grønnere måtte de velge, men hva? Rent politisk og etisk måtte en beslutning fattes, men gamle bygg er ikke rustet for å moderniseres – sånn helt uten videre. Dette kunne bli dyrt. Det skulle vise seg å bli ei kattepine for en femtiåring under vingene til OBOS på Rolvsøy.

Tid for fiks

Haugeåsen borettslag er fra slutten av sekstitallet og har god likviditet og lønnsomhet med sine beboere, men skrekkelig lav soliditet etter noen kraftige utlegg senere år. Nylig ble alt av VVS byttet ut, og ei strømpe trukket som rehabilitering av et avløpsrør som knytter to sett med blokker sammen med resten av verden. Rørarbeid har en levetid på 50 år, og tida var kommet –  samtidig som den nye fyringsforskriften kom på bordet.

– Det vi ikke visste var at utleggene ingen ende skulle ta, sukker Pål Skjønhaug, mangeårig styremedlem og tidligere vaktmester.

Han mottar stadig frustrasjoner fra naboer som har kalde leiligheter. Samtidig har grannen vegg-i- vegg ypperlig innetemperatur, uten at det opplagt ligger noen feil i anlegget.

– Det er frustrerende, og vi har fagfolk på saken i ett kjør, forteller Skjønhaug på vei inn i rommet som huser siste glis innen bergvarme.

Kostbart

Felleskostnadene har bortimot fordoblet seg etter rør-habiliteringen, kan beboerne i seks oppganger erfare. Nå er oppsparte midler tømt ut, og tida er inne for å roe ned utleggene i den daglige driften. At bergvarmen skal utløse flere investeringer, var ikke ventet.

– Det har gått langt fra knirkefritt å bli grønn, sier Skjønhaug og lar styreleder Martin Hauslo få utdype:

– Da vi gikk over til en bunnvarme fra bakken, handlet alt om hastighet ut i rørene. Varmetapet gjør at anlegget totalt i byggene må fungere for å få full effekt med god fart på vannet. En miks av gamle og nye radiatorer har gitt oss mye hodebry.

FRUSTRERT:Martin Hauslo, styreleder i borettslaget, skulle gjerne ha visst om utfordringene før man byttet til bergvarme – når røropplegget er gammelt. Foto: privat

Vannet er som strømmen i høyspentledninger; det velger minste motstands vei. I et bygg fra 1968 har det vist seg å være en algoritme det ikke er lett å bli klok på. Her er ikke nytt best.

– Her bytter vi ut radiatorer for å være oppgraderte i begge ender, og bruker fagfolkene vi alltid har brukt. Det handler om ventiler og rørdimensjoner i gammelt og nytt, skjønner vi. Dette gir oss store utfordringer. Vi skulle gjerne visst dette før vi byttet til bergvarme, slår Hauslo fast.

Lot seg ikke gjennomføre

Styret har nå lagt alt av ventilbytting ut på anbud, og har kun mottatt ett tilbud i flere hundretusen kroners klassen. I tillegg kommer alle radiatorer som må byttes.

Styret har henvendt seg til Assemblin Norge, som har utformet og ytt service på anlegget gjennom årene. Selskapet ble spurt i anbudsrunden, men har valgt å avstå.

– De burde jo kjenne dette best, sukker Hauslo og erkjenner at det føles rart at borettslaget som mangeårig kunde ikke har dem med på laget.

Fredrikstad Tidende har kontaktet Assemblin og får bekreftet fra prosjektansvarlig Runar Svingen at Haugeåsen har vært på banen rundt skifting av ventiler for å få bedre flyt i anlegget. Årsaken til at dette selskapet ikke la inn tilbud handlet om størrelsen på prosjektet, detaljer i avtalen og tidsfristene.

– Skulle vi gått inn i dette hadde vi hatt behov for mer tid. Det lot seg ikke gjennomføre ut fra de betingelsene vi hadde, sier Runar Svingen til Fredrikstad Tidende.

På spørsmål om hva Svingen mener er galt med anlegget i borettslaget, er Svingen klar på at Assemblin kunne svart bedre på dette om det var de som installerte bergvarmeanlegget.

Miljøvennlige valg er OBOS valg

De senere årene har OBOS gitt 10 millioner årlig i støtte til å fase ut fossil oppvarming i sine boliger. Enova hadde inntil utgangen av 2019 en tilsvarende støtteordning, og Haugeåsen Borettslag fikk drahjelp fra begge dersom de kunne garantere for en energibesparelse på 10%. Borettslaget fikk rådgivning om hva de burde velge av energikilder, men denne gangen ble de gode rådene dyre.

– Dette skulle jo lønne seg i vintre som dette hvor kraftprisene hopper. Et skår i gleden blir da alle kostnadene vi har med å bøte på manglende varme i flere av våre leiligheter, sier Hauslo.

– Det burde følge med en nasjonal støtteordning for å utbedre gamle anlegg i møte med miljøkravene, fortsetter han.

Positivt med mindre styr

All kvisten til tross, vaktmester Skjønhaug mener bergvarme er positivt i det lange løp. Å utnytte energi som lagres i bakken er en sikkerhet i mange år framover, og tankene piper og går uten større vedlikeholdsbehov.

– Tidligere var dette masse arbeid fra oktober til mai. Et gammelt anlegg med lekkasjer og stopp. Jeg gjorde ikke annet enn å fly omkring her og etterfylle både olje og vann, forteller Skjønhaug.

I tida som kommer skal gåten rundt oppvarmingsvannets vandring løses, sammen med investeringer som må gjøres underveis. I andre enden kommer målere som forteller noe om varmtvannsforbruket i boenhetene.

– Først da kan vi si at vi er i mål med vårt grønne skifte. Når hver og en i blokkene her kan justere eget forbruk i tillegg til at vi serverer dem med grønn energi. Da tror jeg alle vil bli fornøyd, avslutter Hauslo.

Hauslo og Skjønhaug ønsker avslutningsvis å påpeke behovet for en utvidet nasjonal støtteordning til gamle borettslag som ønsker å bli «grønnere».

 

Bergenergi fakta:

Om sommeren lagres solenergien i bakken. Energien absorberes enten direkte som isolering eller som varme fra regn og luft i det ytterste jordlaget. Varmepumpa tar opp denne lagrede solenergien med en nedgravd kollektor. Kollektoren er en slange som er fylt med frostbeskyttet væske, og som er gravd 80 –100 cm ned i bakken. Lengden på slangen kan være mellom 250 til 400 meter, avhengig av valgt størrelse på varmepumpen. Det er en kostnadseffektiv metode å bruke denne energien til oppvarming. Kilde: NIBE

Sist oppdatert: 28. november 2021