– Barna mine er kidnappet og jeg får ingen hjelp fra politiet

NYHETER De skulle bare besøke sin mor et sted i Europa sist sommer, men kom aldri tilbake til pappaen i Fredrikstad. -Ren kidnapping, hevder tobarnsfaren som fikk foreldreretten til barna ved dom i 2013.

– Jeg vil dele min historie med offentligheten av én eneste grunn. Og det handler ikke om at jeg synes synd på meg selv, men fordi det åpenbart finnes mange andre foreldre i landet som opplever marerittet ved å se at barna bare forsvinner utenlands uten at det norske byråkratiet med politiet i spissen tar grep. For når barn kidnappes til utlandet er det svært lite politimyndighetene foretar seg. Det er min klare erfaring, sier mannen som ønsket å være anonym. (Saken fortsetter under bildet).

«FØLER MEG MAKTESLØS»:-Selv om barna mine er kidnappet til utlandet får jeg ingen hjelp fra verken politiet eller andre offentlige instanser. Jeg føler meg fullstendig maktesløs, medgir tobarnsfaren fra distriktet overfor Fredrikstad Tidende. Foto: Arne Børresen

Skolene etterlyste barna

Det var på forsommeren 2020 det tidligere samboerparets to barn skulle på avtalt besøk til sin mor som bosatte seg et annet sted i Europa for flere år tilbake.

– De skulle være der i fire uker. Veldig bra, synes jeg. Alle oppegående, ansvarsfulle foreldre vil jo mene det er viktig at barna har kontakt med både mor og far. Og slik ønsker jo unger flest også at det skal være, sier faren og fortsetter:

– Men da jeg reiste til Gardermoen for å hente ungene etter fire uker hos mammaen, dukket jentene aldri opp. Jeg ventet i timevis på både det ene og det andre flyet i håp om at det kanskje var forsinkelser som hadde oppstått. Febrilsk ringte jeg også «eks’en», men kom aldri i kontakt, forteller barnefaren nedbrutt.

– Fikk du etter hvert kontakt med moren da?

– Nei. Jeg har – bank i bordet – ennå ikke kommet i kontakt med verken henne eller ungene. Snart halvannet år har gått. Jeg er derfor heller ikke sikker på om de fortsatt bor i storbyen jentene ble sendt til i fjor sommer.

Fredrikstad Tidende: – Hva sier politiet til denne forsvinningen?

Far: -De sier de ikke kan gjøre noe for meg. Dette fordi begge barna har passert 12 år og at de derfor selv må velge hvor de vil bo. Jeg synes jo dette høres veldig rart ut; for det første har jeg jo en rettskraftig dom fra 2013 som slår fast at det er jeg som har foreldreretten og foreldreansvaret for ungene. Dommen tatt i betraktning så snakker vi jo om en ren kidnapping. For det andre har barna heller aldri sagt at de ikke vil bo hos meg. Vi har hatt et alle tiders forhold i alle år, sier faren og viser til en masse familiebilder tatt i nyere tid.

Fredrikstad Tidende: -Hva sier ledelsen ved de respektive skolene i Fredrikstad til denne saken?

Far: -De har etterlyst barna flere ganger. Og spurt meg om hvorfor de ikke kommer på skolen. De har jo sin adresse her. Barnetrygden tikker også inn hver måned som om ingenting skulle ha skjedd. Så jeg skjønner egentlig null og niks av hvordan myndighetene i Norge samarbeider med hverandre i slike saker. Men de samarbeider kanskje ikke i det hele tatt? spør pappaen seg.

Elden vil gripe inn

Underveis har faren fra Fredrikstad fått hjelp av LOs juridiske avdeling med sin sak. Om bistanden derfra sier han:

– Som LO-organisert fikk jeg tilbud om gratis rettshjelp. Dette takket jeg ja til. Men advokaten fra LO må jeg si rett ut at har vært lite villig til å hjelpe meg. Han har argumentert som politiet; «la ungene selv få bestemme hvor de vil bo. Du har ikke noe å stille opp med», har vært hans klare beskjed til meg. Han har til og med oppfordret meg til å skrive under på at jeg skal overlate foreldreretten til mora. Da dette forslaget kom på bordet tok jeg kontakt med John Christian Elden. Han sendte meg sporenstreks en tekstmelding for få dager siden hvor det stod at jeg ikke skulle skrive under på noe som helst. Der står saken. Nå venter jeg bare på at landets kanskje fremste og beste advokat skal fordype seg i denne saken. sier barnefaren og viser fram sms`en fra Elden for Fredrikstad Tidende.

Så legger han alvorlig til:

– Jeg skjønner jo som foreldre flest at barna selv må få velge hvor de vil bo når de blir store. Alle som kjenner meg kan skrive under på at jeg ikke er noen egoist. Derfor er det barna foran meg – og ikke motsatt. Men det er måten ting har skjedd på i denne saken som får meg til å gå ut i media med min historie. Jeg vil gjerne dele fortvilelsen med andre. For som sagt; jeg er ifølge flere organisasjoner jeg har vært i kontakt med ikke den eneste som opplever en slik form for kidnapping. Vi er mange der ute. For dette kan jo ikke kalles for noe annet enn en bortføring når jeg ikke engang vet hvor ungene bor og hvordan de har det, forteller barnefaren til Fredrikstad Tidende.

– Politiet er varsomme med å kommentere

Fredrikstad Tidende har bedt om en kommentar til kritikken barnefaren har kommet med overfor politiet. Fungerende seksjonssjef for etterforskningsavdelingen ved Sarpsborg politistasjon skriver dette i sin tilbakemelding til avisa:

– Politiet er svært varsomme med å kommentere denne typer saker, spesielt der det er barn involvert. Generelt i denne typen saker forsøker politiet å forsikre at liv og helse til de involverte ikke er truet og at rette norske myndigheter har den samme informasjonen som det politiet har. Vi kan bekrefte at barnefaren var i kontakt med politiet i juli, og at informasjonen han kom med er loggført hos oss. Vi kan ikke gå nærme inn på hvilke vurderinger og eventuelle tiltak som er gjort. Vi har ingen pågående etterforskning på saken, skriver Bergli i sin e-post.

Barnefarens advokat i Landsorganisasjonen har fått tilbud om å gi kommentarer til saken, men har avstått.