Hvem står opp for de fattige i Fredrikstad?

KOMMENTAR Sarpsborg leder knapt foran Drammen og Fredrikstad. Men Fredrikstad øker mest og vil fort overta ledelsen. Dette er dessverre ingen edel kappestrid. Vi snakker om utviklingen av barnefattigdom i landets kommuner.

Illustrasjonsfoto på front: Finn Rune Christiansen

Fredrikstad har snart en barnefattigdom som omfatter hvert femte barn i kommunen. Bare i løpet av de siste fem årene har økningen vært på 4,4%. På landsplan utgjorde barnefattigdommen 11% i 2019, i Fredrikstad 18,5%.

I et intervju med vår nye ordfører Siri Martinsen her i Tidende 27. oktober ble hun også spurt hva hun ville si til at vi ble flere og flere fattige i Fredrikstad. Martinsen svarer: “Da sier jeg at vi må skaffe flere arbeidsplasser, slik at flere kan få en meningsfylt hverdag og lønninger til å leve av.” Det høres flott ut. Men disse arbeidsplassene er ikke her nå, det er derimot de fattige barna som år for år preges stadig mer av sin livssituasjon.

Barnefattigdom er et begrep som brukes av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og er knyttet til familiens samlede inntekt. Når barn lever i familier med en inntekt på mindre enn 60% av gjennomsnittsinntekten i Norge defineres de inn i statistikken for barnefattigdom.
I følge SSB er dette situasjonen for om lag 115000 barn i 2020. Om Lag 3000 av dem bor i Fredrikstad.

Nå er det nok ikke slik at alle disse barna oppfatter sin egen situasjon som spesielt vanskelig, men de fleste gjør det. Har det noen konsekvenser for disse barna? SSB referer i en artikkel til følgende:  “Barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger, har økt fare for å oppleve at de ikke har de samme godene som andre barn. Studier viser at personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for å bli hengende etter på flere levekårsområder, blant annet viser oppvekst i lavinntekt sammenheng med negative helseutfall. Det er påvist at unges mentale helse påvirkes av å tilhøre en lavinntektsfamilie (Fløtten og Nielsen 2020).

Mange foreldre, også av de med rimelig mye ressurser, har fremholdt hvor utfordrende pandemien har vært for barns skolearbeid. Hva da med de som har foreldre med små forutsetninger for å hjelpe barna sine gjennom denne perioden. Hva gjør Fredrikstad kommune for disse barna som nå for alvor blir hengende etter
i skole og hverdagsliv. Victor Kristiansen er nå en av Fredrikstads mektigste politikere som gruppeleder i Arbeiderpartiet og i tillegg leder av oppvekstutvalget, fremfor alt må spørsmålet stilles til ham – hva gjør dere konkret for de barna som nå ytterligere sakker akterut i Fredrikstad. Det er nå dere kan gjøre noe politisk med dette, ikke om et antall år. Nå!

Hvem står opp for de fattige i Fredrikstad? Hvilke politikere står opp for de fattige barna? Ikke Arbeiderpartiet. Ikke SV. Heller ingen av de andre partiene som nå sitter med makt til å gjøre noe. I stedet soler de seg i glansen av all skryten Fredrikstad får som en by i stadig utvikling. For endel år siden var jeg invitert med kulturutvalget til omvisning i noen utvalgte byer i Syd – Sverige. Sist, men ikke minst også til Malmø, som hadde tatt mål av seg til å fremstå som det mest innovative området i hele Sverige. Vi fikk også vist fram hvordan det gamle verksområdet var i ferd med å bli en ny drøm av en bydel. Men ikke lenge etter smalt skuddene i de bydelene Malmø ikke vil vise fram. Da startet også for alvor debatten om parallellsamfunnet. “Malmø er et fint sted om dagen. Når mørket kommer, kryper en helt annen by fram” uttalte en erfaren ungdomsarbeider til VG allerede for fem år siden.

Fredrikstad er ikke Malmø. Men med en barnefattigdom på 20% med de konsekvensene det i stadig større grad får for byens sosiale liv, så er vi på vei. Vi er på vei fordi de fremste politikerne i byen framstår som likegyldige i forhold til dagens situasjon. En likegyldighet som fort sprer seg til de de fleste av oss bedrestilte.

Ordfører Martinsens svar er mulige framtidige arbeidsplasser. Imens skal de fattige barna i Fredrikstad leve med sin mangel på ressurser og verdighet.

Sist oppdatert: 23. november 2021