Endrer praksis i pårørende-samtaler på sykehjem

NYHETER Fredrikstad Tidende er gjort kjent med pårørende som føler de må ta stilling til om det skal gjøres gjenopplivningsforsøk eller ikke, dersom det oppstår noe dramatisk med deres eldre når de bor på institusjon i Fredrikstad kommune. Nå endrer kommunen praksis.

Mona Kristin Hansen er pårørende til en far på ett av Fredrikstad kommunes sykehjem.

– Min far har bodd på to sykehjem, og jeg har derfor vært gjennom slike samtaler flere ganger. Jeg opplevde at jeg som pårørende måtte ta stilling, og at jeg måtte gjøre det over bordet – der og da, sier Hansen til FT.

– Og etterpå tenker man: «Hva skjedde egentlig nå?»

– Alene og med dårlig samvittighet

– Man føler seg også veldig alene i en slik situasjon. På den andre siden av bordet sitter jo gjerne både legen ved sykehjemmet, en avdelingsleder og folk fra personalet, sier Hansen videre.

Hun sier også at hun opplevde dette som en ekstra byrde som pårørende:

– Jeg følte at jeg fikk dette på toppen, i tillegg til en dårlig samvittighet for å ha vært den som har presset på for å få ham inn på sykehjemmet, sier hun.

Hun ønsker ikke å stille opp på bilde hos Fredrikstad Tidende.

Samme skjema og signatur i 10 år

Kommunen har som praksis ved innflytting å gjennomføre en såkalt pårørendesamtale, der et bestemt skjema har vært i bruk de siste ti årene og samtalen avsluttes med en signatur fra den pårørende. (Saken fortsetter under bildet).

ENDRER PRAKSIS: Kommunen endrer nå på sin praksis i avviklingen av pårørendesamtaler ved kommunens sykehjem. Illustrasjonsfoto: Victoria Kvalvik, Gressvik Sykehjem.

Samtalen berører en rekke  praktiske forhold for pasienten i forbindelse med overflyttingen til sykehjemmet. I tillegg tar sykehjemmet opp temaet livredning i akutte helsesituasjoner:

Om pasienten skal settes på såkalt «HLR-minus» skal det formelt være behandlende lege som tar stilling til. I disse tilfellene er dette gjerne sykehjemslegen. Det vil si at det ikke skal iverksettes hjerte- og lungeredning ved akutt sykdom som eksempelvis hjerneslag eller annet som innebærer sirkulasjonsstans. Ved annen sykdom skal behandling iverksettes som normalt.

– Helsepersonellet skal bestemme

Som en avslutning på pårørendesamtalen, skriver også den pårørende under på at samtalen er gjennomført, og dermed hvilke temaer som er tatt opp.

Denne signaturen går nå kommunen bort fra, etter Fredrikstad Tidendes henvendelse.

FT har sett journalutskrifter der kommunen eksempelvis skriver at det informeres om hva som ligger i begrepet HLR-minus og at pårørende «er enig.»

Assisterende Fylkeslege Mette Kristine Hjermann oppklarer hvordan pårørende skal tilnærmes i slike saker:

– Jeg kan ikke si om kommunens prosedyre her er god eller ei. 

Men når det gjelder vurderingen av om man skal sette «HLR-minus» eller ikke – eller sagt på en annen måte; hvor intensiv behandling man skal gi pasienten –  så er det dette det faktisk koker ned til: 

Dette er det helsepersonellet som skal bestemme, og pasienten kan takke ja eller nei til helsehjelpen, sier hun.

– Ikke det helsepersonell skal spørre om

Dette stiller seg noe annerledes om pasienten ikke har innsikt i sin egen situasjon – noe som typisk er realiteten ved eksempelvis demens. Hjermann forklarer:

– Om pasienten ikke er samtykkekompetent, skal nærmeste pårørende informeres. Da får de en informasjonsrett, og de skal få uttale seg i spørsmålet.

 Det den pårørende da skal spørres om, er «hva han eller hun tenker at pasienten selv ville ha ønsket om pasienten hadde vært ved sine fulle fem.»

– 

 Om den pårørende er enig eller uenig, er ikke det helsepersonellet skal spørre om, sier Hjermann.

Hun er forelagt kommunens formulering i en e-post om dette til Fredrikstad Tidende (se nedenfor):

«…også de pårørendes holdninger (til HLR, red.anm) til dette skal kartlegges.»

– Det er en formulering som ikke er helt heldig, sier Hjermann.

Hun viser til at regelverket rundt dette finnes i Pasient- og Brukerrettighetslovens § 4-6, 2. ledd.

Dropper nå signatur

Fredrikstad Tidende har henvendt seg til Fredrikstad kommune om praksisen omkring pårørendesamtaler. Kommunen har ikke respondert på saken på basis av Mona Kristin Hansens sak, men har svart generelt omkring FTs spørsmålsstilling basert på funn i ulike journaler FT har kjennskap til.

Leder for Tildelingskontoret, Anne-Line Dahle, skriver i en e-post:

«Ved innflytting i sykehjem går man igjennom en rekke forhold vedrørende pasient, pårørende og samarbeidet med institusjonen. I den forbindelse benytter kommune en prosedyre for pasient- og pårørende samtale. Prosedyren er omfattende og et av sjekkpunktene er hvordan man skal forholde seg til hjerte/lungeredning dersom dette skulle bli aktuelt. Dette punktet er det institusjonens tilsynslege som skal avklare først og fremst med pasient/bruker, men også de pårørendes holdninger til dette skal kartlegges. Kommunen har hatt som praksis at pårørende skriver under på denne prosedyren når man har gjennomført de aktuelle sjekkpunktene. Dette for å dokumentere at samarbeid er gjennomført og at informasjon er gitt. Vi ser at denne praksisen kan bli misforstått av enkelte pårørende, og vil ta praksisen opp til ny vurdering.»

Når Fredrikstad Tidende deretter forelegger  Dahle og jurist Lasse Johnsen hos helse- og velferdsavdelingen noen eksempler på ordlyd i pasientjournaler, svarer Johnsen:

«Etter din henvendelse har vi besluttet å fjerne signatur på det aktuelle skjema. Jeg vedlegger skjemaet til orientering, så vidt jeg vet har dette skjema vært i bruk de siste 10 årene, men nå uten signatur fra pårørende.»

Videre skriver han:

«Det følger direkte av loven at pårørende skal involveres i slike beslutninger jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 og § 4-9. Det er også utarbeidet en nasjonal veileder for slike situasjoner og spørsmål om blant annet HLR-minus. Jeg vedlegger en lenke til denne også. Det er selvfølgelig ikke slik at pårørende skal oppleve noe press i forhold til slike situasjoner. Det kan også være slik at pårørende har litt forskjellige synspunkter om slike vurderinger, og derfor har man innen norsk rett lagt den avgjørende beslutningsmyndigheten i slike situasjoner til helsepersonellet – som i praksis vil si behandlende lege.»

– Ressursbruk spiller en rolle i vurderingen

Fredrikstad Tidende har stilt  Generalsekretær for Norsk Pasientforening , Tove Hanche-Olsen, noen spørsmål om praksisen omkring dette sett fra foreningens ståsted:

– Har dere inntrykk av at henvendelser omkring dette med følelsen av press fra pårørende skjer i økende grad, eller er det stabilt?

– Det er iallfall slik at spørsmålet om det skal iverksettes hjerte-lungeredning er på dagsorden på en helt annen måte enn før, ikke minst i sykehjem – hvor det kanskje er minst aktuelt, fordi de fleste på sykehjem dør en naturlig død.

– Hva går henvendelsene konkret ut på?

– I hovedsak om to forhold: Det ene er at det settes HLR-minus av helsepersonell uten at pårørende blir involvert/informert. Det andre at pårørende trekkes inn på en måte som gjør at de opplever seg ansvarliggjort for beslutningen.

– Hvilke råd gir dere?

– Vi gir informasjon om hvordan slike prosesser skal foregå, at det ikke er pårørende om skal beslutte HLR-minus, men at de skal involveres og har rett til en begrunnelse for en slik alvorlig beslutning.  Pårørende skal få komme frem med sine synspunkter på hva de tror beboer/pasient selv ville ha ønsket om hun/han hadde kunne si noe om det, men de skal ikke gjøres ansvarlig for beslutningen. Den endelige beslutningen er helsepersonellets ansvar. Vi ber ofte om et møte med ansvarlig helsepersonell hvor vi bistår pasient/pårørende i møtet. Noen ganger bistår vi med en skriftlig klage.

– Hva har dere inntrykk av at er årsaken til slik håndtering ute i kommunene?

Det handler nok mye om en de senere års stadig økende rettsliggjøring av helsevesenet. Helsepersonell vil «ha ryggen fri». Det er selvsagt forståelig at man vil det. Men også sykehjemspasienters tilstand kan noen ganger bli bedre. En praksis hvor det gjøres til en rutine å avklare HLR ved innkomst – slik vi av og til hører at skjer, uten at dette er en løpende vurdering ut fra pasientens tilstand, synes vi gir grunn til sterk bekymring. Vi hører også at ressursbruk spiller en rolle i vurderinger om HLR-minus.

 

 

 

Sist oppdatert: 21. november 2021