Med monopol på rusomsorgen

NYHETER: Siden sommeren 2003 har Blåkors Fredrikstad driftet boligene for rusmisbrukere i Ilaveien på oppdrag fra kommunen. Bare fra 2013 og frem til idag har dette resultert i overføringer fra kommunen på til sammen 77,3 millioner kroner. Og først nå skal driften ut på anbud.

Foto på front: Finn Rune Christiansen

Da er det ytterligere ti år med kostnader kommuneadministrasjonen ikke har oversikt over fordi regnskapsinformasjonen er slettet for perioden 2003 og til ut 2012.

På toppen av driftskostnader betaler kommunen også en husleie, som de siste tre årene alene beløper seg til 886.000 kroner.

Avtale potensielt inn i evigheten



Fredrikstad Tidende ba i september om en nærmere redegjørelse fra kommunen for denne driftsavtalen, som ble undertegnet sommeren 2002. 

Av selve dokumentet fremgår det at den skulle være uoppsigelig i 20 år, og deretter kunne forlenges med fem år av gangen.

Dersom kommunen ikke ga beskjed senest ett år før avtalens første 20 års utløp, var den å anse som automatisk videreført. Det samme gjaldt for hver 5-årsperiode.

I en e-post fra kommunen får Fredrikstad Tidende vite at saken undersøkes videre internt:

“Regnskapsavdelingen oppgir at tall etter 10 år er slettet. Det arbeides med å få en oversikt for den siste 10-årsperioden,” skriver avdelingsleder for kvalitet og utvikling ved helse- og velferdsseksjonen, Anders Tangen.

Han henviste da til kostnadene for perioden fra 2003 og til ut 2012. 

Dette har kommunen per i dag ikke klart å fremskaffe tall for.

Sa stopp i sommer

I protokollene fra politisk behandling sommeren og høsten 2000, bekreftes noe av forhistorien. Det var her beslutningen om å tildele oppdraget direkte til Blå Kors ble tatt, og med klar politisk enighet.

Men i sommer sa Fredrikstad kommune stopp. 

Nå skal oppdraget altså ut på anbud fra kommende sommer, etter nærmere 20 års drift.

Da oppsigelsen var et faktum i sommer, hadde Ilaveien Bosenter også vært gjenstand for en tilsynssak fra Statsforvalteren siden desember i fjor, etter et varsel om ukultur. 

Fredrikstad Tidene har omtalt saken.

Møtte motstand

I protokollene fra 2000 som Fredrikstad Tidende har bedt om innsyn i, fremgår det av vedtaket at “i etablering av lavterskeltilbud skal muligheten til å samarbeide med private/frivillige organisasjoner vurderes.» 

Videre står det: 

“I tråd med dette ble det etablert kontakt med Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad og nedsatt en arbeidsgruppe bestående av tre representanter fra stiftelsen og tre fra kommunen.»

Stiftelsen Blå Kors omtales i saksdokumentene som en organisasjon med lang erfaring i arbeidet med brukergruppen. Videre bekrefter protokollene også hvordan man først vurderte en utvidelse av stiftelsens egen eiendom ved daværende Frydenberg videregående skole – nå Frederik II.

Dette møtte imidlertid så stor motstand at prosjektet ble satt på vent en tid, inntil man altså fant en mer egnet tomt i Ilaveien. 

Denne tomten var på dette tidspunktet i kommunens eie.

Sommeren 2003 sto bygningsmassen ferdig.

– Ordinær anbudsrunde

Da Fredrikstad Tidende først stilte spørsmål omkring saken i september, bekreftet stabssjef ved Helse og velferdsavdelingen i en SMS at avtalen hadde fått løpe siden den ble undertegnet:

“Det er riktig at avtalen med Blå Kors har blitt videreført over mange år slik avtaleteksten gir rom for. Det er besluttet at vi nå, når avtalen igjen nærmer seg sluttpunkt, skal ha en ordinær anbudsrunde,” skrev Jon-Erik Olsen.

Nå blir det altså andre boller.

Vederlag for tomten: 430.000 kroner

Avtalen kommunen inngikk med Blå Kors om driften av omsorgsboligene for rusmisbrukere i Ilaveien ble underskrevet bare to dager etter at Blå Kors hadde fått tinglyst tomtekjøpet av Ilaveien 110 sommeren 2002.
Opplysninger fra Statens Kartverk viser at tomten ble fradelt fra Fredrikstad kommune og grensejustert allerede den 12. desember 2001, altså året før.

Tomten ble kjøpt direkte fra Fredrikstad kommune, og vederlaget som er registrert på tinglysingen var pålydende 430.000 kroner.

I desember 2002 ble det også tinglyst et pant fra Husbanken på eiendommen, på 37,3 millioner kroner. 

Forutsetningen for et slikt tilsagn fra Husbanken, var at kommunen skulle ha en formell tildelingsrett på boligene. Det har kommunen også hatt.

Husbanken opplyser i en e-post til Fredrikstad Tidende at beløpene er gitt i form av lån på 15.475.000 kroner og boligtilskudd på 21.875.000 kroner.
 Kommunens årsberetninger viser også at kommunen har stilt seg som garantister for mellomværendet med Husbanken.

Den totale kostnaden for hele boligkomplekset var drøyt 42 millioner kroner, og Blå Kors skjøt selv inn det resterende.

Vil være med videre

Ingunn K. Skaara, administrerende direktør i Blå Kors Fredrikstad, sier til Fredrikstad Tidende at de ble gjort kjent med kommunens beslutning om å ikke videreføre avtalen i sommer.

– Dette var heller ingen overraskelse. Vi har også vært kjent med, gjennom møter i helse- og velferdsutvalget; at kommunen fortløpende utreder hva de har behov for på dette området, sier hun.

– Og beskjeden om dette fikk vi i god tid. Den var også skriftlig.

På spørsmål om omstendighetene rundt at oppdraget i sin tid havnet hos nettopp Blå Kors, sier hun:

– Forarbeidene for selve avtalen er ukjent for meg. Dette var lenge før jeg begynte i jobb her.

Hun kan bekrefte at Blå Kors er forberedt på melde seg på i konkurransen om å fortsatt få levere disse tjenestene til Fredrikstad kommune:

–  Det er absolutt klart at vi ønsker å være med, sier hun.

“Kan falle uheldig ut”

Spørsmålet om hva Fredrikstad kommune etter hennes kjennskap har betalt Blå Kors for hele perioden siden 2002/2003, ønsker hun ikke å besvare:

– For spørsmål som gjelder premisser i avtalen, må henvendelser gå til Fredrikstad kommune, tilføyer hun i en e-post til Fredrikstad Tidende.

Etter ytterligere dialog med FT utdyper hun skriftlig:

“Vi viser til tidligere e-post, og opprettholder at vi ikke gir opplysninger til Fredrikstad Tidende om de økonomiske premissene i driftsavtalen for Ilaveien Bosenter. Vi oppfatter at intensjonen for henvendelsene ikke er kritikk av Blå Kors Fredrikstad. Vi vurderer det som en mulighet at Fredrikstad kommune utlyser anbudskonkurranse for bo-tiltak for mennesker i aktiv rus og med samtidige psykiske lidelser. Å opplyse om ikke-offentlig informasjon vil kunne falle uheldig ut for oss i sammenheng med en eventuell framtidig anbudskonkurranse.”

– Mange sov i pappesker

Tidligere Ap-profil Svein Høiden var direktør i Blå Kors da avtalen ble forhandlet frem. Han husker godt prosessene omkring saken  – og ikke minst hvor stort behov det var for et slikt sted.

– Jeg meldte meg selvsagt inhabil i alle saker som var knyttet til dette under politisk behandling, forsikrer Høiden overfor Fredrikstad Tidende.

– Jeg så det lenge får jeg begynte som direktør i Blå Kors. Mange sov i pappesker og under broer. Vi snakket først om det internt i organisasjonen vår, og hadde jo Sandveien som ikke var i bruk . Jeg snakket deretter litt med daværende ordfører, om at vi kunne tenke oss å sette i gang med et botilbud for disse svakstilte personene. Og det ville han gjerne være med på, sier han videre – og bekrefter hvordan prosjektet ble møtt med motstand fra skolens side.

Det var Høiden som foreslo tomten i Ilaveien.

– Det var en bra tomt, og uten nære naboer. Kommunen bekreftet at den allerede var satt ut til denne typen virksomhet, og jeg hadde undersøkt med Husbanken som sa at det var mulighet for gode vilkår der man kunne få inntil 50 prosent av byggesummen i tilskudd. Dette skulle nedskrives over 20 år. Og nettopp derfor måtte avtalen ha en varighet på 20 år, forteller Høiden.

Han bekrefter at det var han som ledet hele prosjektet.

– Husleien skulle finansiere lånet, og driften skulle kommunen betale for fra år til år. Vi endte opp med 10,8 årsverk, som etter vår mening var altfor lite. Dette så vi blant annet gjennom at vaktmesterne våre hadde fryktelig mye å gjøre. Leilighetene var utsatt for meget hard bruk, erindrer Høiden.

Gir verdighet å kunne låse seg inn i egen bolig

Han husker også at det ikke bare var enkelt den første tiden. Blant annet var det møtevirksomhet med naboer som følte seg utrygge:

– Disse problemene tok vi tak i. Da vi inviterte til nabolagsmøte neste gang, møtte det opp fire stykker. Så jeg tror vi lyktes. Vi var også veldig påpasselige. Dersom noen kom trekkende med en sykkel de ikke kunne redegjøre for, kjørte vi dem ned til politiet, forteller han.

Han beskriver seg som fortsatt svært bekymret for rusmisbrukerne:

– Jeg er utrolig bekymret for dem. Alle mennesker har rett til å ha en nøkkel og kunne si at «dette er døra inn til meg.» Sånn skal vi også ha det i fremtiden. 


 Jeg blir glad og stolt når jeg ser den verdigheten mange av dem får når de kan låse seg inn i sin egen bolig, sier Svein Høiden.

Kompliserte anbudsregler

Fredrikstad Tidende har utfordret Fredrikstad kommune på om kommunen mener at man forholdt seg korrekt til anbudsregelverket den gang saken ble avgjort:

Anders Tangen ved Helse- og velferdsavdelingen svarer:

“Kommunestyret vedtok i sak 99/0053 «delplan rusmiddelmisbrukere og bostedsløse». Denne planen la opp til utbygging/utvikling av ulike bo- og omsorgstilbud til disse gruppene. Det ble vedtatt at det skulle ses på mulighet til å samarbeide med frivillige/private organisasjoner ved etablering av et lavterskeltilbud. Regelverket for offentlige anskaffelser trådte i kraft fra 1. juli 2001, og i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser hadde man en mulighet for direkte anskaffelse ved uprioriterte tjenester, jf. FOA §11-2 (1) h. Helse og sosialtjeneste er definert som en uprioritert tjeneste. Blå Kors er definert som en ideell organisasjon.”

Fredrikstad kommune har etter dette svaret igjen blitt spurt om de fortsatt mener vurderingen deres var korrekt, basert på rent faktiske juridiske kilder.

Disse kan oppsummeres slik:

* På tidspunktet for beslutningen om å tildele oppdraget, gjaldt lovverk som slo fast at det skulle være konkurranse om alle anskaffelser.

* § 5 her sier at konkurranseplikt gjaldt uavhengig av type anskaffelser (og forskrift). Det ble ansett som et krav at man skulle gjøre reelle forsøk på å ha flere anbydere til hver anskaffelse. For såkalte uprioriterte tjenester – som var anskaffelser av tjenester som ikke skulle følge det detaljerte EØS-regimet – skulle man følge forskrift del III. Denne gjaldt anskaffelser over 500.000 kroner og som ikke skulle følge EØS-kravene. Det gjaldt krav om både kunngjøring og konkurranseformer.

*Forskriftens Del III 2001 hadde et anvendelsesområde på anskaffelser som ikke måtte utføres etter det detaljerte EØS-regimet, men likevel skulle ha transparente og likebehandlende konkurranser.

* Kapittel 2 her redegjør for anvendelsesområdet for de ulike bestemmelsene i forskriften – og sier at kontrakter som gjelder uprioriterte tjenester, jfr. §2-5, følger reglene i del III uavhengig av anskaffelsens verdi. Overstiger kontrakten terskelverdiene, gjelder også bestemmelsene i § 5-2 og §6-3 om bruk av tekniske spesifikasjoner og kunngjøring av konkurranseresultater. Del III hadde altså regler om kunngjøring og konkurranseformer.

*I 1999 var ikke disse reglene der, men de var der i 2001 og utover.

* Bestemmelsen om at man kunne gå til direkte anskaffelse som kommunen henviser til i §11-2 h kom først i 2004.

* Det er korrekt at Helse- og sosialanskaffelser var såkalt “uprioriterte”, men det gjaldt likevel regler. Derfor kom lovbestemmelsen om unntaket for ideelle organisasjoner i 2004. Det fantes dog en §5 på samme tid, som sa at det gjaldt en generell konkurranseplikt som utgangspunkt. Det betyr at det skulle være konkurranse mellom de ideelle, om mulig.

* Bestemmelsen kom fordi daværende sentrumsregjering mente at ideelle organisasjoner ikke hadde kapasitet eller rammevilkår til å konkurrere med andre profesjonelle tjenesteytere.

*Konsekvensene av slike direktekjøp på denne tiden var små. Først senere er dette blitt skjerpet inn gjennom gebyrer.

* En reservasjonsadgang for ideelle organisasjoner ble også diskutert i en høring fra 2018. Den handler mer om den overordnede tanken å ekskludere andre profesjonelle til fordel for å kunne tildele kontrakter til ideelle aktører. Dette er et stor debattema i dagens politiske Norge.

Helse- og velferdsavdelingen, fortsatt ved Tangen, svarer i en e-post på dette at Fredrikstad Tidende må forholde seg til svarene som tidligere er gitt.

 

 

 

Sist oppdatert: 27. oktober 2021