– Varslersaken kan skremme jobbsøkere

NYHETER: Gruppeleder Marianne Kristiansen i Pensjonistpartiet synes det er ugreit for en kommune å få et omdømme der det kan være farlig å varsle, og at dette kan skremme potensielle arbeidssøkere fra å søke stillinger i kommunen. Slik svarer hun for øvrig på FTs spørsmål som er sendt til politikerne.

1. Når fikk du kjennskap til varselet i teknisk etat? Våre kilder sier at før varselet i teknisk etat kom i 2012, fikk både administrasjonen (rådmann Lasse Hansen) og politikerne signaler om at kommunens praktisering av anleggsbidragsmodellen kunne føre til en stor momsregning for kommunen. I 2012 kom det første varselet i teknisk etat om en mulig uriktig praktisering av anleggsbidragsmodellen, som hvis den fortsatte kunne medføre millionkrav fra myndighetene. I 2015 kom revisjonsrapporten fra kommunerevisjonen. I 2016 kom momsvarselet fra Skatt Øst. I 2017 kom rapporten fra Skatt Øst som fastslo at kommunen hadde handlet grovt uaktsomt. Det utløste et skattekrav på totalt nesten 19 millioner kroner. I 2018 kom varslingsrapportene fra revisjonsfirmaet PWC og advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som fastslo at varslerne hadde vært utsatt for trakassering, mobbing og gjengjeldelser. I snart ti år har vi hatt medieoppslag og politiske diskusjoner om varslingsrutiner og setterådmann Nils Holms virksomhet. Våre kilder sier at ordføreren visste alt rådmannen visste. Flere som kjenner saken godt, mener ordføreren var orientert tidlig i prosessen.

Svar: Jeg kom med i politikken for alvor først i 2019, etter valget. Da Pensjonistpartiet kun har representanter i Helse- og velferdsutvalget og i Bystyret, nådde saken meg vel egentlig først gjennom det som sto i pressen. Og vi var vel egentlig ikke i noen situasjon der vi fikk være med på å behandle saken før den nådde Bystyre-nivå i 2020. Med en lang forhistorie, opplevde vi for øvrig saken som svært kompleks.

(Saken fortsetter under bildet.)

 

GRUPPELEDER FOR PENSJONISTPARTIET: Marianne Kristiansen. Foto: Finn Rune Christiansen

 

2. Hvorfor grep ingen politikere inn for å stoppe uriktig praktisering av anleggsbidragsmodellen? En forutsetning for praktiseringen av anleggsbidragsmodellen var at kommunen skulle holdes økonomisk skadesløs. Det forelå også tidlig et varsel om at feil praktisering av anleggsbidragsmodellen kunne ende med en momsregning på flere hundre millioner. Senere kom konklusjonen fra Skatt Øst om at kommunen har handlet grovt uaktsomt.

Svar: Som nevnt i punkt 1, kom vi sent med i saken. Vi følte ellers at Henning Aall – og også Frp – gjorde en god jobb for å følge opp saken. I tillegg opplevde vi det som vanskelig å gå inn i en kompleks sak med lang forhistorie.

3. Hvorfor grep ikke politikerne inn på et tidlig tidspunkt for å beskytte varslerne mot mobbing, trakassering og gjengjeldelser? Varslingsrapportene slår fast at varslerne gjennom lang tid har vært utsatt for mobbing, trakassering og gjengjeldelser. Samtidig har det pågått en åpen politisk diskusjon om hvordan varslersaken skulle håndteres politisk.

Svar: Som sagt har vi kun hatt viten om det som sto i avisen i sakens første fase, og når vi kom inn i saken, var ulike prosesser allerede i gang.

4. Da momskravet på 19 millioner ble behandlet i bystyret, var politikerne da klar over at det fremgikk av avtalen med utbyggerne at kommunen skulle holdes skadesløs? Bystyret vedtok enstemmig å betale skattekravet nærmest med den begrunnelse at man ville ha saken ut av verden. I saksutredningen stod det at avtalene med utbyggerne var uten økonomisk risiko for kommunen, og også at utgiftene skal kreves tilbake gjennom justeringsmodellen.

Svar: Igjen et svar om at vi støttet oss til andre partier som hadde fulgt saken nærmere, som vi følte var på varslernes lag, og som hadde vært med tidligere i prosessen. Det viktige for oss var å bidra til en snarlig løsning som vi håpet skulle tjene de som hadde blitt utsatt for mobbing og trakassering. Et lite parti med kun to representanter, der det ikke finnes heltidspolitikere, makter heller ikke å følge opp alle saker.

5. Hvorfor har ikke kommunen krevd momskravet tilbakebetalt fra utbyggerne, og hvorfor har ikke tilbakebetalingskravet blitt fulgt opp av administrasjon og politikerne? Det fremgår av avtalen med utbyggerne at kommunen skal holdes skadesløs.

Svar: Se svar spørsmål 4.

6. Hvorfor brukte kommunen millioner av kroner på å imøtegå Skatt Øst når kommunen kunne kreve momsbeløpet tilbakebetalt? Kommunen brukte mange millioner på å imøtegå Skatt Øst påstand og krav, samtidig som avtalen med utbyggerne fastslo at kommunen kunne kreve momsbeløpet tilbakebetalt.

Svar: Se svar spørsmål 4.

7. Hvorfor var det nødvendig å bruke millioner på en granskingsrapport, som varslerne ikke ønsket? Varslerne ønsket ingen granskingsrapport med hensyn til om de var utsatt for gjengjeldelser, trakassering og mobbing. Varslernes fokus var på selve varselet, nemlig at en feil praktisering av anleggsbidragsmodellen ville påføre kommunen en stor momsregning, og at kommunen skulle holdes ansvarsløs i henhold til avtalene med utbyggerne.

Svar: Da vi kom på banen var en granskningsrapport i full gang.

8. Hvorfor ønsket ikke kommunen, Ad hoc utvalget eller Nils Holm å involvere varslerne i arbeidet med varslersaken? Granskingen av hvordan varslerne ble behandlet, ble vedtatt i utgangen av 2016. Selv ble granskerne først gitt tilgang til e-postboksene til aktuelle ansatte i administrasjonen i begynnelsen av 2018. Dette tyder på at det pågikk en granskning av eventuelle represalier mot varslerne over hodet på varslerne, og uten at varslerne kunne imøtegå påstander og fremstillinger.

Svar: Et spørsmål vi ikke kan svare på. Dette er forhold som ligger forut for vår tid i bystyret.

9. Hvorfor fikk ikke offentligheten innsyn i sakens dokumenter? Kommunens politikere snakker ofte om mer åpenhet og transparens. Varslersaken er et eksempel på det motsatte. Dessuten fastslår Offentleglova at det skal gis innsyn i kommunens saksdokumenter hvis ikke loven fastslår at dokumenter skal eller kan unntas. En rekke personer har bedt om innsyn. Men dokumenthåndteringen og manglende utlevering av dokumenter har vært en gjennomgangsmelodi gjennom hele varslersaken. I den sammenheng ble det blant annet vist til at e-poster i innbokser bare ble arkivert i 90. døgn, og at servere med sikkerhetskopiering ble overskrevet etter ett år. Slike rutiner kan ha ført til et stort dokumenttap.

Svar: Et spørsmål vi heller ikke kan svare på. Dog et forhold vi synes er uheldig, da vi i høyeste grad er for åpenhet i slike saker.

10. Har det politiske flertallet sløst bort 80 millioner uten å ta ansvar? Opposisjonen hevder at kommunen har sløst bort 80 millioner kroner og at flertallet ikke vil ta ansvaret. Selv om det skal være et skarpt skille mellom politikk og administrasjon, stiller mange seg helt uforstående til at politikerne kan se på at en sak kan eskalere på en slik måte som varslersaken har gjort, uten at politikere har grepet inn på et langt tidligere tidspunkt. Som tillitsvalgte har politikerne ansvaret for bruken av skattebetalernes penger.

Svar: Igjen blir svaret at vi ikke har hatt anledning til å følge hele prosessen. Det blir derfor vanskelig å svare på spørsmålet.

11. Kan tidsforbruket og ressursene som kommunen har brukt i denne saken, stå i stil med resultatet? De foreløpige tallene viser at kommunen har investert store ressurser – arbeidsmessig og økonomisk – i varslersaken. Det gjelder både hos kommuneadvokaten og i arkivet. Eksempler på dette er at det er innhentet eksterne advokater for å imøtegå Skatt Øst og vurdere innsynskrav som er fremsatt i henhold til norsk lov (Offentleglova). I tillegg kommer kostnadene til revisjonsfirmaet PWC og advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som har gransket mulige represalier mot varslerne, en gransking som for øvrig ikke tar for seg innholdet i selve varselet. Endelig har det gått betydelige summer til setterådmannen.

Svar: Nei, og det virker jo ikke som saken er endelig løst heller.

12. Har varslersaken skadet kommunens omdømme, og i tilfelle på hvilken måte? Det er sagt fra rådmannen, flere opposisjonspolitikere og enkelte ledere i administrasjonen at denne saken har skadet kommunens omdømme.

Svar: Det vil vi tro. Det er aldri heldig når en kommune får slike stygge varslingssaker mot seg. At saken har dratt slik ut i tid, og har fått så mye negativ omtale er heller ikke heldig. Ei heller er det greit for en kommune å få et omdømme der det kan være farlig å varsle på viktige forhold. Et slikt arbeidssted kan klart skremme potensielle arbeidssøkere fra å søke stillinger i kommunen – alle fall til ledende stillinger.

13. Bør varslersaken bli rettslig belyst, slik at Fredrikstads innbyggere kan få et bedre innsyn i alle sakens forhold, ikke minst hva saken har kostet skattebetalerne? Det er svært få av kommunens innbyggere som har noe særlig innblikk i hva konkret som ligger bak begreper som mobbing, trakassering, gjengjeldelser, gullkantede avtaler for ledere og så videre. Dette ville nødvendigvis måtte belyses i domstolen.

Svar: Det som er riktig for de varslerne, er her det riktige for Pensjonistpartiet. En kommune må kunne tåle en åpen rettsak, og vi er for at alle kort legges på bordet for å hindre lignende saker i fremtiden.

14. Kan du peke på hvem som har ansvaret for at varslersaken har utviklet seg til en sak som har gått over snart ti år og med en kostnad på 80 millioner (foreløpige tall)? De folkevalgte har ansvaret for hvordan hver eneste skattekrone brukes. I denne saken har kostnadene hele tiden økt i størrelse uten at noen klarer å stoppe verken saken eller kostnadene.

Svar: Nei. Som sagt hadde mye vann rent i bekken før vi kom inn i saken.