Cheap luxury

FAST SPALTE: Vi nordmenn har en egen evne til å se på pris og ikke kvalitet når vi gjør våre valg. Vi skal finne en billig reise til Syden. Vi kjøper den rimeligste stekepannen og vi drar gjerne til Sverige for å handle alkohol og tobakk. Men blir vi noe lykkeligere av det? Jeg tror svaret er et rungende nei.

Kanskje har vår protestantiske folkesjel formet vårt måtehold med mer vekt på å yte og mindre vekt på og nyte.

Jeg liker å utfordre disse sannheter og kjøper gjerne håndlaget såpe fra Toskana.
Barberer meg gjerne på den klassiske måten der barberkosten selvfølgelig skal være laget av grevlingbust. Og hårene skal være fra nakken på grevlingen. Disse hårene er de aller fineste og kan plasseres aller tettest. Hårene settes selvfølgelig inn én og én til riktig lengde uten å kuttes. Da blir kosten både spenstig og lager mye skum. Jeg kjøper også gjerne engelsk barbersåpe fra Truefitt & Hill. Barbersåpe som oppbevares i en treskål.

BENGT MORTEN WENSTØB: Sommelier. Foto: Einar Bratli

Barberhøvelen har utskiftbare blader, selv om førstevalget burde ha vært en barberkniv.
En slik luksus må selvfølgelig kombineres med en god after shave fra D.R. Harris.
D.R. Harris ble grunnlagt i 1790 i London, og har siden den gang laget noen av de beste barberproduktene i verden.

Investerer man i pleie av egen kropp bør man også ta vare på sin sjel og indre ro. Skal man klare det, må man finne et dertil egnet sted. Et slikt sted er hotell Bristol i vår hovedstad. Har man først beveget seg inn i hotellets fasiliteter er det lett å skru tiden 100 år tilbake.

I Bibliotekbaren eller Vinterhaven sitter en noe eldre herre og spiller piano, slik man gjorde det på 1930-tallet i Paris på byens fasjonable restauranter. Men der man drakk absint på restauranter i Paris, kan man i dag nyte sin Calvados på hotell Bristol.

Eller kanskje man foretrekker kakao med krem laget på gammelt håndverksmessig vis. Den gang var tradisjon og yrkesstolthet viktige verdier.

Det sies at navnet Calvados kommer fra et fartøy fra den spanske armada ved navn El Calvador, og som forliste i en storm. Da fartøyet forliste, feiret man med eplesprit. Dette utviklet seg til en stor fest som mange i Frankrike fikk høre om.

Calvados kan bli svært gammel, og tradisjonen er at etiketten gjenspeiler den yngste årgangen. Noe som i praksis betyr at en 20 år gammel Calvados også kan inneholde både 30 og 40 år gammel Calvados. Epler setter selvfølgelig smak til Calvados, men det aller viktigste er fatlagring, som runder av smaken.

Calvados deles gjerne inn etter årgang og kan ha benevnelsene XXX eller VS som er to år gammel, og Old, Reserve eller Vieux som er tre år gammel. Videre kan den være benevnt VO, VSOP eller Vieille Reserve, som er fire år gammel  – og Napoleon, Hors D’age eller Age Inconnu som er seks år gammel.

Calvados kan også ha betegnelsen XO, men da er det ofte svært gammelt fatlagret brennevin.
Med de historiske tradisjonene Calvados representer, setter jeg meg gjerne ned i Bibliotekbaren på hotell Bristol. Bestiller en Calvados som gjerne bør være mer en 20 år gammel. Litt kjølig. Lener meg tilbake i en Chesterfield sofa og nyter livets gleder. Gjerne med et stykke eplekake med krem.

La oss våge å nyte luksus selv om vi er nordmenn.

 

Sist oppdatert: 22. oktober 2021