Minneord om Erling Paulus Gulliksen

MINNEORD: Det er med sorg, vemod og takknemlighet vi har tatt imot beskjeden om at vår venn Erling Paulus Gulliksen er død.


Av Ole Martin Andreassen – pastor, og på vegne av venner i Metodistkirken i Fredrikstad
Foto: Metodistkirken

Han døde i sitt hjem i Liaveien natt til 30. september, 98 år gammel. Erling var født ved Seutelva som yngste bror i en stor familie. Foreldrene var Agnes og Paulus Gulliksen, og de tilhørte menigheten i Metodistkirken. Familien fikk store prøvelser under krigen, hvor broren Trygve bare var noen timer unna henrettelse. Erling måtte også gjemme seg for å unngå arbeidstjeneste for tyskerne, og bodde en god stund på en gård i Hobøl.

Erling fikk vanlig skolegang som startet på Trosvik skole, senere hadde han blant annet Jacob Sande som norsklærer på Fredrikstad høyere allmenskole, ofte kalt «Den gule anstalt» i Fergestedsveien. Han utdannet seg som lærer og var i mange år lærer og overlærer på Seiersten skole. Fra 1969 til 1989 var han rektor på Trosvik skole.

I Metodistkirken hadde han mange verv, og gjennom hele 60-tallet var han korpssjef /landsjef for speiderbevegelsen i Metodistkirken i Norge. Han var også i en årrekke leder av personalutvalget i menigheten.

Vi vil savne Erling på benken i gudstjenesten, latteren ved kirkekaffen og hans vennlige vesen når vi traff ham. Nesten uansett hvor Erling var, fikk han tilbud om verv – og ofte lederroller. Erling var takknemlig for dette og han svarte ofte ja når noen spurte ham. Erling så på det som en tillitserklæring å bli spurt, og prøvde etter beste evne å fylle vervene han fikk. Enten det var i skoleverket, politikken eller i menigheten.

Det var faren Paulus som meldte ham inn i KrF, og han kom snart med i kommunestyret i Glemmen kommune. Ved sammenslåingen av Glemmen og Fredrikstad, fortsatte han i bystyret. Fra 1971 til 1979 var han med i formannskapet. Han satt i bystyret helt frem til 1993.

Han hadde også en rekke andre verv. Han var formann for feriekolonien, satt i styret for diverse sparebanker og planlegningen av kongstenhallen, han var vara for fylkestinget, byplanrådet, bygningsrådet, og forliksrådet for å nevne noe. Etter at han sluttet i bystyret var han fremdeles vara til bystyret og økonomikomiteen frem til 1999 og nestleder i forliksrådet. Også her tegnes det et bilde av en raus politiker, med fokus på den svake i samfunnet, skole- og kirkesaker og ikke minst kampen mot alkoholen.

Erling var gift med Karin i 60 år, og sammen fikk de 4 barn, 10 barnebarn og 14 oldebarn.

17. mai 2020 holdt Erling talen ved krigsminnesmerket i kirkeparken 17. mai. Dette var hans siste offentlige tale. Synet og helsen var svekket.

Han hadde ønske om å få dø hjemme i Liaveien, og natt til torsdag den 30. september fikk han sovne stille og rolig inn, 98 år gammel. Trett og mett av dage. Og vi som kjente ham, minnes ham med takknemlighet og glede.

Og vi finner frem det gamle speidertegnet, en sten i en sirkel, som betyr: «jeg har gått hjem» og ved leirbålets slutt lyder taptoen: «Dagen dør. Skumring rår, over skog, over land, over hav. Alt er ro, hvil kun trygt, Gud er nær.»

 

 

Sist oppdatert: 14. oktober 2021