Makta rår – men den vet ikke hvor den trår

DEBATT: Når avmakten blir stor nok, når frustrasjonene og misforståelsene blir for mange, vil reaksjonene til slutt bli offentlig kjent. Avmakt blir til motmakt når flere bryr seg, beskriver og kjemper.

Av Roger Johannessen, innbygger

Bobla sprakk da Tor-Willy Bjørk, leder i Sorgenfri Velforening og styremedlem i Nabbetorp lokalsamfunnsutvalg, i et debattinnlegg nylig skrev: «Vi føler oss fratatt eierskap i eget lokalsamfunn og avgjørelser i vårt eget område. Vi gjør denne frivilligbaserte innsatsen for å ha følelsen av å tilhøre, tilføre og utforme vårt lokale område.»

Som den første representanten fra lokalsamfunnsutvalgene, har han beskrevet den absurde situasjonen utvalgene nå befinner seg i :

«Etter å ha deltatt på samling som kommunen har hatt satt vi igjen med en oppfatning om hva vi skulle gå for. Dette var plutselig ikke resultatet likevel. Hvorfor? Vi fikk til slutt tredd ned over oss en modell som vi ikke så helt rekkevidden av.»

Det var nok flere av de omtrent 200 «frivillige» i utvalgene som lite forstod, da bystyret i september 2019 gikk imot det meste av det lokalsamfunnsutvalgene hadde innstilt på: At utvalgene skulle frigjøres fra kommunen slik at utvalgene kunne betegnes som frivillige organisasjoner. Mange aner nok ikke hva bystyrets vedtak om «lokalsamfunnsutvalg nært tilknyttet kommunen» innebærer i praksis. Nå har Bjørk satt ord på noe av det.

Det er gått 20 år siden Fredrikstad kommune vedtok å igangsette prosjektet «Ny lokalsamfunnsorganisering». I et dokument fra den gang er det mulig å lese:

«Ønsket med en ny lokalsamfunnsorganisering er primært å trekke flere med i de demokratiske prosessene for en høyere opplevd livskvalitet og en bærekraftig samfunns-utvikling. I konseptet ligger en utradisjonell forum-, utvalg-, og samarbeidsform som vil overføre mere ansvar til lokalnivået, samtidig som en helhetlig organisering av lokal-samfunnsarbeidet settes på dagsorden.»

Videre:

«Målet er å skape flere møteplasser for folk som har lyst og evne til å utvikle lokalsamfunnet sitt, og at den frivillige sektoren skal få bedre kontakt med den kommunale organisasjonen og kommunal planlegging.»

Med andre ord, det skal skapes en arena for fellesløsninger, samtidig som det handler om å styrke demokratiet og folks lyst til å delta (saksnummer 01/16739)

I 2019 het det i bystyredokumentene om den modellen som flertallet i bystyret valgte som framtidig modell:

«Ved valg av alternativ A, lokalsamfunnsutvalg nært knyttet til kommunen, knyttes lokalsamfunnsutvalget nærmere kommuneadministrasjonen som en formell nærdemokratimodell. Det betyr sterkere tilknytning til kommuneorganisasjonen. Dette kan medføre økt deltakelse, større politisk interesse og økt lokalt engasjement.» (Lokalsamfunnsordningen i Fredrikstad – framtidig modell 29.08.2019)

Sjøl har jeg skrevet åtte debattinnlegg i lokalavisene om «kommunal frivillighet» og påpekt den absurde og udemokratiske situasjonen vi befinner oss i her i Fredrikstad;
om blant annet «frivilligheten» som foregår kun på Facebook. Jeg har anmodet om lovlighetsklage på bystyrevedtak om forlengelse av ordningen høsten 2019. Jeg har også anmodet om lovlighetskontroll da bystyret opprettet enda et utvalg – Gamlebyen lokalsamfunnsutvalg. Svarene ender opp med at vedtakene ikke kan påklages, siden de betegnes som prosessledende vedtak.

I saksdokumentene til bystyrerepresentantene den 05.09.2019 het det så fint: «Ved valg av denne modellen er lokalsamfunnsutvalgene rådgivende organer, tilknyttet kommunen. Utvalgene vil være sparrings- og høringspartnere for kommunen.»

I forkant av bystyrets vedtak om framtidig modell, rådet mye usikkerhet og misforståelser i utvalgene. Det mest konkrete og synlige eksempelet var da utvalget på Kråkerøy nedla virksomheten i protest, allerede seks måneder før bystyrets vedtak, i frykt for at utvalget skulle ende opp som en frivillig organisasjon! Der ønsket de tydeligvis å være «nært tilknyttet kommunen».

Argumentet var som hentet ut av en kommunal propagandabrosjyre: «Denne modellen har blitt en så stor suksess at flere kommuner i landet har kommet til Fredrikstad for å lære mer om modellen og denne modellen har også blitt presentert i flere fora i Norge.»

Heldigvis finnes Google:

Det ser ut til at andre kommuner fortsatt forstår forskjellen mellom offentlig og frivillig virksomhet. Det er ikke mulig å finne andre kommuner som driver med «kommunal frivillighet». Status ifølge Brønnøysundregistrene er nå at åtte av de 22 utvalgene har organisasjonsnummer og er dermed feilaktig registrert som frivillige organisasjoner siden det er kommunen som har opprettet utvalgene.

Som en konsekvens av bystyrevedtaket i 2019 ble det også opprettet enkelte «Venneforeninger». For eksempel ble Engelsviken lokalsamfunnsforening godkjent og registrert i Brønnøysunds registre, men er nå ikke lenger å finne der. Venneforeningen Trara er fortsatt registrert med følgende formål: Å utvikle et godt, aktivt, inkluderende og bærekraftig lokalmiljø, og bidra til samarbeid mellom Trara lokalsamfunnsutvalg, lokale aktører og frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet. Skal tilrettelegge for gode oppvekstsvilkår for barn og unge i nærmiljøet.

Foreningen ble opprett i mars 2020. Hensikten med å opprette «venneforeninger» er å få organisasjonsnummer og dermed få mulighet til å finansiere drift og prosjekter gjennom egen innsats. Snakk om smør på flesk!

I år har endelig to folkevalgte politikere gitt offentlig uttrykk for sine oppfatninger om lokalsamfunnsutvalgene. I april i år konkluderte Trond Svandal (V) med at det råder et lokaldemokratisk underskudd i Fredrikstad kommune. Venstremannen stilte bl.a. dette kloke spørsmålet i en annen lokalavis: «Fungerer egentlig lokalsamfunnsordningen? Gir den rom for reelt lokaldemokrati, eller bare sandpåstrøing og lite reell påvirkning, slik det av og til hevdes?»

I mai i år fikk vite at partiet Høyre tar til orde for en ny runde for å se på organiseringen av lokalsamfunnsutvalgene. I samme måned fikk vi også opplyst at finansieringskilden – Lokalsamfunnsfondet – er gått tom for penger.

Ordfører Jon-Ivar Nygård rekker ikke å rydde i kaoset han etterlater seg. Han etterlater avmakt, frustrasjoner, misforståelser – og dessverre nesten blind lojalitet fra de involverte. Jeg forstår at de ansatte med spesielt ansvar for lokalsamfunnsutvalgene på rådhuset gjør som de blir bedt om. Det er jo det de lever av. Det jeg ikke forstår, er hvordan omtrent 200 aktive såkalte «frivillige» enkeltpersoner i de ulike utvalgene finner seg i å bli dirigert av øvrigheta. Slipp frivilligheten fri!

Sist oppdatert: 4. september 2021