Fredrikstads nye avis er på nett

KOMMENTAR: Idag, 25. august, er vi på nettet med Fredrikstad Tidende, en nisjeavis som stikker hodet opp og frem mellom avisene som eies og drives av de store mediekonsernene.

INVITERER: Gunnar Bodahl-Johansen, og de øvrige involverte i Fredrikstad Tidende, ønsker å utvikle flere skribenter og spaltister. Foto: Finn Rune Christiansen

Fredrikstad Tidende skal være en plattform for alle som har lyst til å skrive. Å etablere et fristed for meningsytringer er et viktig bidrag til demokratiet.

Flere av oss som står bak Fredrikstad Tidende, har lang journalistisk erfaring. Men vi ønsker å utvikle nye spaltister og skribenter. Mange har meldt sin interesse for å skrive, og vi skal gi dem plass. Dessuten jakter vi yngre skribenter, og ikke minst skribenter fra innvandrermiljøene. Jeg er overbevist om det er mange «der ute» som har lyst til å skrive, og som ikke minst har lyst til å gi uttrykk for sine meninger. At avisen har ytringsfriheten og journalistikkens samfunnsoppdrag som agenda, utelukker ikke den gode historien. I løpet av høsten skal vi tilby interesserte et grunnkurs i journalistikk.

Etter at nyheten om Fredrikstad Tidende sprakk, har vi fått utrolig mange hyggelige meldinger. Når mange sier de gleder seg til avisen kommer, har vi åpenbart truffet «noe». Det gjør meg ydmyk. Det er viktig å huske at Fredrikstad Tidende er en nisjeavis som starter fra scratch, og der vi skal bygge sten på sten.
Penger, tankekraft og engasjement er viktig for å skape god journalistikk. Vi har mest av de to siste. Tankekraften og engasjementet skal vi bruke til å rette søkelyset på saker som er av betydning for befolkningen. Journalistikk er jo den beste metoden til å finne nyheter, underlegge dem en kritisk gransking og presentere dem på en forståelig og ikke minst oppmerksomhetsvekkende måte.

Journalistikkens sterkeste forpliktelse er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, som sier: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

Jeg har ofte blitt kontaktet av ulike mennesker med det til felles at de har følt seg overkjørt av «makta». Vi lover å se samfunnet nedenfra! Derfor kommer vi ikke til å sitte øverst ved bordet og betrakte folket sammen med «makta», men stå nederst ved døra og betrakte «makta» sammen med folket – for å låne et bilde i en av bøkene til den tidligere sjefredaktøren i Dagens Nyheter, Oluf Lagerkrantz .

Vi skal gjøre vårt ytterste for å stille makten til ansvar ved å stille makten spørsmålene makten helst ikke vil ha, og grave frem sakene makten helst vil holde skjult. Journalister må aldri være redde for å stille kritiske spørsmål. Men det kan virke som omgangsformen på sosiale medier gjør at mange viker tilbake for å ta direkte kontakt med kildene og intervjuobjektene.

Når åpenhet er et fundament for demokratiet, er det et stort paradoks at forvaltningen bruker store ressurser på å unnta saksdokumenter og lukke dørene inn til folkevalgte organer. Washington Posts slagord er «Democracy dies in darkness», og jeg har oversatt det til «Demokratiet dør bak lukkede dører». Journalistikk må åpne dørene inn til forvaltningen. Journalistikk er først og fremst et demokratisk prosjekt!

I store deler av mitt journalistiske liv har jeg slåss mot maktkonsentrasjonen som de stadig større mediekonsernene representerer. Når de samme avisene samtidig publiserer samme sak utarbeidet i en av konsernets redaksjoner, utøves det stor makt. Når Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen slår til på samme tid med en artikkel publisert i en av de store Schibsted-avisene, utøves det en makt Norge sjelden har sett. Jeg har møtt noen som har vært utsatt for denne maktutøvelsen.

Fordi mediekonsernene i stor grad kontrollerer både ytringsplattformene og medieorganisasjonene, får vi liten eller ingen debatt om de demokratiske utfordringene mediekonsentrasjonen representerer. Enten tier pressen deg i hjel, eller den dreper deg med ord. Fredrikstad Tidende ønsker å være villaksen med et sterkt indre kompass, ikke oppdrettslaksen som svømmer rundt i den samme nota og fores godt for en rask avkastning.

Men ingen redaksjon er uavhengig av seg selv og sine egne hypoteser og tolkningsrammer. Derfor må en sak belyses med flere ulike åpne kilder. Dessuten er det viktig med mennesker som utfordrer tankene våre. Våre medarbeidermøter skal være et slikt sted. Dessuten er intellektuell åpenhet den viktigste barrieren mot sneverhet og hevngjerrighet.

Fredrikstad Tidende skal levere journalistikk og annonser. Men annonsene skal ikke kunne forveksles med den redaksjonelle teksten. Da lurer vi leserne inn i en kommersiell verden, som svekker avisene som et journalistisk produkt.

 

 

Sist oppdatert: 25. august 2021